rissardhus19671komp 

Rissa Rådhus 1967 Foto: Eggen Arkitekter

 

rissardhus1967.2komp 

Rissa Rådhus 1967 Bakside mot Årnsetlunden. Foto: Eggen Arkitekter.

 

Rissa rådhus

 

Historisk dokumentasjon

Etter kommunesammenslåingen mellom Stjørna, Stadsbygd og Rissa kommuner i 1964 ble Rissa valgt som kommunesenter.Rissa herredshus ble tegnet som administrasjonssentrum for den nye Rissa storkommune og markerte starten på Rissa som tettsted. Bygningen stod ferdig i 1967, og var en av arkitekten Nils Henrik Eggens første store oppdrag. Fra før var bygda ”Strømmen” som er lokalisert mot terskelfjorden ”Botn”.

Hovedintensjon var å samle alle kommunale funksjoner i en bygning. Også Rissa sparebank, lensmannen, trygdeetaten og likningsetaten.
Arbeidsformidlingen hadde kontor mellom lensmannen og trygdekontoret i det nye Herredshuset. I tillegg til å tegne Herredshuset tegnet Nils Henrik Eggen Rissa kommunes første generalplan i 1975.

 

Nils Henrik Eggen:

Født 1931 i Trondheim. Eggen er utdannet arkitekt fra Norges Tekniske Høyskole der han avla avgangseksamen i 1957. Han har arbeidet deretter noen år som arkitekt i Danmark før han i vendte tilbake til Norge, der han i 1963 etablerte eget arkitektkontor.Eggen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk arkitektur» I 2008.

 

Byggteknisk:

Oppført med grunnmur i betong. Bærende konstruksjoner og dekke i armert betong. Yttervegger i teglhulmur.Teglsteinene er de siste teglsteinene som ble produsert fra teglverket i Stadsbygd i Rissa kommune.Tak over betongdekke er utført som luftet tretaks oppbygg med papptekking.Vinduer i vindusbånd.

 

Vegetasjonen rundt rådhuset var viktig å bevare for arkitekt Eggen, og den dag i dag er furua stadig å finne rundt rådhuset, og blir av
mange ansett som viktig for Rissa tettsteds identitet.

Byggetrinn 2: Utvidelsen av Rissa Herredshus sto ferdig 1982.

Utvidelsen ble en forlengelse av bygningen møt sør/vest fra kantinen. Det ble nå skapt et mer definert gårdstun. Utvidelsen var på to
etasjer med sokkeletasje mot syd. Utvidelsen inneholdt Sokkel: Bibliotek,tekniske rom /vedlikehold, garderope samt disponibelt areal.

1.etasje: Postkontor, sosialkontor, administrasjon og brannkasse

2.etasje: Teknisk kontor, jord- og skogkontor.

Rissa Herredshus fikk ny hovedinngang i den nye fløyen i forbindelse med utvidelsen i 1982.

 

 

rissardhus3komp

Rissa rådhus byggetrinn 1i rødt og 2 i oransje. Tegning fra Eggen 1980

 

 

Rådhuset ble satt opp i to trinn. Herredshuset fra 1967 er den nåværende nord- og østfløy. Tilbygget med hovedinngang mot gårdstunet
ble bygget i 1982. Ny personalinngang på baksiden mot Årnsetlunden sto ferdig i 2008

 

 

rissardhus4komp

Nyeste fasadeendring: Ny personalinngang på baksiden mot Årnsetlunden i 2008.

 

 

Kulturhistorisk verdi

Da rådhuset i Rissa sto ferdig var det som norsk kommunehus ganske enestående for sin tid. Bygningen ble bygd med en plantet furuskog rundt som også skulle vokse på plassen mellom de tre fløyene. Gårdstunet mellom fløyne ble en fin velkomstsone og fungerer stadig som et parkanlegg.

Denne hovedformen for rådhus var ikke ny, og henter sin inspirasjon fra Alvar Aaltos rådhus i den finske byen Säynätsalo fra 1949. Alvar
Aaltos rådhus ble et valfartssted for europeiske arkitekter i etterkrigstiden,og spesielt for nordiske arkitekter som ønsket å finne en arkitekturform i møtet med naturen som var tilpasset vårt landskap og klima. Aalto planla som Eggen et mursteinsatrium av paviljonger med en planlagt vegetasjon rundt. Mye av furuskogen rundt Rissa rådhus har forsvunnet med tiden, men den ene langsiden av rådhuset viser fremdeles bygget og parkområdene slik de var tenkt av Eggen. Rissa rådhus ble kjent som forbilde på offentlig arkitektur i sin samtid. En rekke norske rådhus i 1960årene er da også inspirert av Rissa Rådhus,som derfor kan kalles et referanserådhus i nasjonal sammenheng.

 

Autentisitet

Det samlede anlegg som består av to byggetrinn samt småjusteringer fremstår i dag som helhetlig og typisk for sin tids arkitektur. Selv om nyere utvendig restaurering er foretatt fremstår bygningen i dag som relativt autentisk utseendemessig.  De store endringer har stort sett skjedd inne ettersom aktivitetene og interiørmoten har endret seg.

 

Bruk i dag

Rissa rådhus er den dag i dag i bruk som rådhus, og markerer stadig Rissa sentrum. Og selv om rådhuset har blitt for lite for noen etater som har flyttet til ny lokalitet ved Rissa Helsetun huser bygningen i tillegg til størsteparten av administrasjonen i Rissa kommune, både bibliotek, apotek, ”Rissa Utvikling” og diverse landbrukskontorer.

 

 

rissardhus5komp.png 

 Rissa rådhus 70tallet. Foto: Eggen arkitekter

 

 Autentisitet interiør:

Senking av tak og maling av teglveggene har dessverre blitt løsningen på utfordringene med lydproblematikk og manglende lysinnslipp samt for å skjule elektriske føringer. Og nye innvendige løsninger har heller ikke forholdt seg til opprinnelig materialvalg. Interiøret fremstår dermed ikke autentisk.

 

rissardh.sal1967komp

Opprinnelig interiør i kommunestyresalen 1967

 

 

rissardh.salkomp 

Kommunestyresalen slik den framstår i dag 

 

    Kilde      Susanne Saue Rissa kommune